Her skal jeg ta meg FN’s bærekraftmål nummer to, som er da å utrydde sult og da får vi fokusert på bærekraftig matproduksjon som er innenfor FN’s bærekraftmål nummer to. Som du ser under så er det 17 bærekraftmål som FN hadde kommet ut med i 2015 og skal ha utviklet det til 2030. Dette skal hjelpe med å utrydde sult (nummer 2) og utvikler det til 2030. Forretningsmodellen skal bidra til en rettferdig og bærekraftig verden.
Utrydde sult
Det å utrydde sult er å oppnå sikkerhet på at folkemengden her i verden får mat, forbedrer ernæringen og fremme det bærekraftige landbruket. Måloppnåelsen er at menneskene ikke skal sult seg og at de har en næringsrik tilgang til mat for året. Det som går positivt er at det inneholder nok av mat for å bli mett, men for å forbedre dette så må lokal matproduksjonene produsere dette på mer bærekraftig. Det vil si at vi burde utnytter mer av jordbruket vi har og det viktigste er at vi ikke bortkaste mat. Innen 2030 så skal FN bærekraftmål å utrydde sulten sånn at alle har tilgang til mat og dette gjelder spesielt de fattige som sliter med å ha tilgang til mat. De vil at det skal være trygt og sunt.
I Norge så er det mye matsvinn de menneskene bortkaster mat og i Norge så må det bli forbedringer med matsvinn. Det er en løsning i Norge som hjelper til matsvinn og det er appen «too good to go». Appen hjelper til matsvinn i Norge ved å ha avtale med foskjellige firmaer som for eksempel med Circle K der hvor butikker er på vei til å kaste mat på slutten av dagen, men appen har avtale med Circle K ved å motta maten og selger det billigere i en viss tid. Målet til too good to go er å hjelpe andre bedrifter med å redusere matsvinn.
Bærekraftig mat
I butikken så har vi tilgang til å kjøpe vegansk burger, nuggets og mye fler som er «vegansk kjøtt» også har vi. tilgang til ordentlig kjøtt i butikkene. I matproduksjonen så fokuserer vi på det langsiktige som at vi får nok ernæring til alle. Det å produsere kjøtt kreves det mer produkter, dyr (animal) ressurser og høy klimautslipp forholde til vegansk kjøtt som er plantebasert. Kjøttproduksjonen er oftere dyrere enn det plantebaserte råvarene fordi det kreves mer i det økonomiske. Ifølge Arne Krokan så nevnte han om «kunstig kjøtt». Kunstig kjøtt er som blir produsert i et laboratorium der de bruker en stamcelle for å produsere det videre til kjøtt som blir kunstige kjøtt. Dette kan bidra til det økonomiske ved å lage kjøtt ved å bruke stamcelle til produsere om til kjøtt.
Kilder
https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/utrydde-sult/#_hva-gjr-norge
https://veganerutfordringen.no/baerekraftig-matproduksjon-i-norge